-

- Finn Stenstad, Tønsberg Blad

«Når Nesle først får jord under føttene, våkner romanen til liv og fylles av sanselige og musikalske beskrivelser. (...) Når Dahle gir seg selv rom til å dybdeborre i romskipets indre gemakker, er romanen inne på et interessant – og noe overraskende – spor. Etter å ha våknet opp i psykisk ulage etter en 15 år lang dvale, får romanens hovedperson, Nesle, terapeutisk hjelp av en empatisk robot – en embot.»

- Erik Riis Mossefinn, Klassekampen