-
- Finn Stenstad, Tønsberg Blad
Hvilken fremtid har kloden vår når klimaet endres, artsmangfoldet desimeres, forurensingen bare øker og store folkegrupper er på flukt? Er det håp for fremtidens generasjoner? Et annet sted, på en ny klode? Dette er temaet som Gro Dahle fabulerer over i sin allegoriske science fiction-aktige roman Oransjeriet. På mange måter en slags oppfølger til romanen hennes Tolv lysår fra 2021.
- Finn Stenstad, Tønsberg Blad
«Når Nesle først får jord under føttene, våkner romanen til liv og fylles av sanselige og musikalske beskrivelser. (...) Når Dahle gir seg selv rom til å dybdeborre i romskipets indre gemakker, er romanen inne på et interessant – og noe overraskende – spor. Etter å ha våknet opp i psykisk ulage etter en 15 år lang dvale, får romanens hovedperson, Nesle, terapeutisk hjelp av en empatisk robot – en embot.»
- Erik Riis Mossefinn, Klassekampen
Oransjeriet er et tett sci-fi-drama om en relasjon mellom menneske og maskin, om ujevne maktforhold og en ukjent verden.
Nesle blir bråvekket etter femten års dvale på romskipet Oransjeriet. Hun vil ikke tåle en ny nedfrysning og får derfor ikke være med skipet tilbake til hjemplaneten. Nesle skal sendes som eneste menneske for å utforske en planet man håper er beboelig. Hun forsøker å trekke seg, men må reise. Som en støtte får Nesle emboten Poppel, som visstnok kan gjøre alt et menneske gjør – være samarbeidspartner, venn, tjener, sjelesørger, elsker. Nesle og emboten utvikler en selsom relasjon. Er emboten en slags slave? Kan de være likeverdige? Er emboten programmert til evig lojalitet, eller bærer den også noe annet i seg?