Til troende er en roman om å velge troa, nei, om å få den i arv. Skulle Bie Veronika ha satt ord på hva som trakk henne til Gud, som hun var vokst opp med, men som allikevel ikke møtte henne, var det forestillinga om at han så. At han så henne, nå, overalt, alltid, og at framfor Gud kunne hun være sann. / Bie Veronika har sommerjobb som kirkegårdsarbeider og surrer hver dag rundt grava til den nylig døde klassekameraten. Mens andre sørger, lengter hun etter alvor. Og Gud. Hun leiter etter mening overalt, men blir stående i stampe i fortolkningsmyra.