Om bord i skipet, satt Irme med Gauwain knuget inntil seg, mens sterke armer la seg på årene rundt henne og tok dem stadig lenger vekk fra barnets foreldre. - Vi må tilbake! Mina spratt opp da Owain kom bort til dem. - Vi må inn til land, nå med en gang. De sloss for livet der inne. - For dette barnets liv, svarte Owain urokkelig. - Og for hans mors. Hvor er hun? Jeg hadde ventet disse protestene fra Olwyn. - Olwyn er i land, din idiot! Den unge kvinnen foran ham, skjøt haken fram og satte hendene i hoftene. - Hun kom aldri om bord. Har du nå tenkt å vende? Owain stirret på kvinnen, og i et kort sekund syntes hun å lese en avglans av redsel i øynene hans, som om hun stirret inn i et dypt mørke. - Nei. Svaret kom som et slag i ansiktet på henne.