"Da skjedde det romantiske. Emilia la seg ved siden av meg på pleddet. Etterpå la hun hodet på magen min og lot som om hun sov. Hun lå og strøk håret mot huden min … Jeg kjente at små villstyringer i blodårene mine begynte å løpe om kapp. Emilia hadde fortsatt øynene lukket, men jeg syntes jeg kunne ane et lykkelig lite smil. Der lå vi, og jeg ville at øyeblikket aldri skulle ta slutt." Nå er Bert 14 år, og Emilia er det viktigste i livet hans. Men altså ... mopeder er også veldig viktige. Skolen, derimot, hører til antilivet. Der handler det mer om smerte enn hjerte. Bert holder stilen, og skriver med like stor innlevelse enten det gjelder kjærlighetens mysterier eller en fotballkamp, gjengen som går ut på byen eller sommerjobben som isgutt på Bengtssons Kafé. Hei og hopp – fluesopp!