Lilja forstår at det haster å få Evelina til sykehuset, og får hjelp av sjåføren til å frakte henne dit. Hun prøver å konsentrere seg om bestemoren, men klarer ikke få tankene bort fra at det er noe kjent med føreren av bilen. – Ikke dø, hvisket hun da eieren av bilen hadde satt seg bak rattet og startet motoren. – Kjære Evelina ... Kjære Gud ... ikke la henne dø! Redselen for at de skulle miste Evelina malte som en vond kvern i brystet. Likevel trengte det seg frem nye tanker om mannen bak rattet. Hvem er han? undret hun og kastet et blikk fremover mot førersetet.]]>