Når Flora og Ewan kommer frem til storgården, har brannen allerede overtatt huset. Flora vil løpe inn for å redde ut venninnen, men Ewan holder henne igjen. Men så kommer en kvinne til syne i ett av vinduene. – Jeg greide det, hvisket hun. – Iris! Flora så sjokkert på henne. – Hvordan kunne dette skje? Hvor er Julie og din far? Det virket ikke som hun enset Flora, hun bare mumlet for seg selv. – Jeg sa at de … de skulle angre, sa Iris før et nytt host gjallet fra den brente kroppen. Så gikk det en rykning gjennom henne, og øynene ble livløse. Det er slitet som gjør at man setter pris på de gode stundene i livet]]>