Vel fremme på mormorens slott kan Lotta puste lettet ut. Blanca vil aldri få vite hva som står i brevet, og moren kan omsider få riktig pleie. En lang, deilig sommer ligger fremfor dem. Lite aner to venninnene at idyllen kan bli brutt før de aner det … Blanca skulle til å smyge tilbake til sengen, da en bevegelse utenfor fanget oppmerksomheten hennes. Forsiktig skjøv hun opp vinduet og lente seg ut. Hva var det for en skikkelse som beveget seg over plenen? I neste øyeblikk slo hun hånden for munnen for å kvele skriket. Det var Den hvite dame! Milde himmel! Hun skulle til å gå og vekke Lotta, da skikkelsen snudde seg. I et glimt så hun kvinnens ansikt.]]>