Tofterøy 1613: Maria har sagt ja til Ivars frieri. Han er en god mann, sier hun til seg selv, men inni seg sørger hun over Ranald. Hun er svanger med hans barn og vil gå en ublid skjebne i møte om hun forblir ugift. Ryktene om Ranalds død er overdrevne. Han lever, men det er det ingen hjemme som vet. Han driver i land etter flukten og blir hjulpet av vennlige folk. Alt som står i hodet på ham da han kommer til krefter igjen, er å hevne drapet på Andris – og å finne Maria … «Alt vil ordne seg,» sa Ivar lavt. «Det vet eg.» Hun nikket bare. Hvordan kunne det ordne seg når Ranald var død? Hvordan skulle hun orke å leve etter dette? Hadde det nå vært slik at han hadde vendt hjem og valgt Ulla, fremfor at han lå død på havets bunn – da kunne hun på et vis sett fremover. Men nå …]]>