På Kvitnes er alle preget av forliset, og etterdønningene blir betydelige. Ingeborg føler at hun blir voksen over natten når hun må støtte moren og påta seg nye, uvante oppgaver. Samtidig rives hun mellom Eirik og Nikolai - inntil hun kjenner hvem hjertet banker for ... «Ingeborg?» Eirik la forsiktig hånden på skulderen hennes. «Eg er så lei for det, Eirik,» brast det ut av henne. «Du hadde rett om Nikolai. Eg skulle ha hørt på deg. Men ... han hadde ei forklaring på alt. Og nå ...» Hun klarte ikke å si mer. Eirik flyttet seg bort til henne og tok hendene hennes. «Ikkje gråt, Ingeborg. Ikkje gråt.»