Hansine kjente tårene komme, men blunket dem bort. - Vi er gode venner, svarte han lavt. - Ikke noe mer enn det. - Jeg forstår ... Hun trakk pusten heftig. - Er ikke jeg din venn lenger, Torbjørn? - Men, Hansine ... Han lo nervøst. - Selvfølgelig er du det! Hvordan kan du si noe så dumt? Du og jeg kommer alltid til å være venner. Det vet du vel. Hun nikket stumt. Ordene knuste henne fullstendig. Venn! Du og jeg kommer alltid til å være venner ... Hun ga ham et blikk så hjerteskjærende at han vek tilbake, og uten et ord vendte hun ham ryggen og gikk. - Hansine, vent ... Hun overhørte ordene, gikk bare raskt videre. Hvis han virkelig bryr seg om meg, kommer han etter. Hvis han ... Hun lyttet med alle sanser, men han kom ikke ...