Hun la seg på kne og ristet ham. - Torbjørn! Slo du deg? Brått kjente hun et par hender rundt livet. Han åpnet øynene, de glitret av morskap. - Der lurte jeg deg, hvisket han hest. - Nå har jeg deg, Hansine Gurinedatter. - Torbjørn, da ... Hun la hendene på bringen hans. - Hvordan våger du å skremme meg på denne måten ... Slipp meg! - Aldri ... Han lo ertende og holdt henne fast. Hansine kjente kroppen hans mot sin, forsøkte å vri seg løs, men han slapp ikke. Rødmende møtte hun blikket hans og så alvoret i det. Varsomt la han hendene bak nakken hennes og trakk henne mot seg. - Hansine ... hvisket han ømt. - Hansine ...