Etter noen uhyggelige hendelser er Malin tilbake på Bergenhus hos lensherre Rosenkrantz. Kammerpiken Astrid tar henne med for å gjøre innkjøp. Da de kommer til torget, er det stor oppstandelse, og folk hoier og peker på noe som utspiller seg midt på plassen. Malin kan knapt tro sine egne øyne. Mannen i gapestokken ristet på hodet så halve ansiktet ble synlig. «Jeg har et ønske, bøddel. Hvis jeg blir anklaget for et tredje tyveri, vil jeg gjerne henges, og ikke halshugges, for jeg tåler så dårlig å se blod.» Folk brast i latter, men verken byfogden eller bøddelen lo med. Det hele var en merkelig forestilling, syntes Malin. I det samme løftet mannen i gapestokken hodet og skuet utover sitt publikum. Smilet var stort og bredt. Malin rykket til da hun innså at hun kjente ham.]]>