Oskar sto urørlig og så på henne. Han kvakk til og rødmet svakt da hun snudde seg mot ham, det var tydelig at han ikke hadde ventet å bli tatt på fersk gjerning i å smugtitte på henne. Ansiktet hans fikk et så skyldbevisst og rart uttrykk at Tora måtte le. – Oskar, da! sa hun lattermild. – Står du der og smugtitter … – Jeg smugtitter ikke … – Nei, lo hun, – du gjør det ganske åpenlyst! – Jeg … jeg ville bare … Han klarte tydeligvis ikke å finne på noen unnskyldning, så han slo i stedet ut med hendene og kom med en tilståelse: – Jeg klarte ikke å motstå fristelsen, Tora … Nå kom han mot henne. Tora sto urørlig. Avventende. Hjertet banket fortere, og inne i henne raste en storm av motstridende følelser.]]>