Anna og Helena er på Finnskogen med Kallefølget. Der oppsøker de urtekonen Marika, som kan fortelle hvorfor folk frykter Finnskogpresten som pesten. Når Martin og Holger skal tilbake til Tønset, får de et uventet spørsmål fra bonden, og de neste dagene blir helt annerledes enn de hadde håpet. "Bonden smilte over hele fjeset. "Du får hilse på reisefellene dine, Knut." Gutten tok et skritt frem. Håndtrykket var slapt, enda neven var stor som en suppetallerken. "Det er lenge siden sist jeg red," sa han. "Jeg må ha vært liten." "Bare du kommer deg opp på hesteryggen, går det fint," sa Holger blidt, men i munnen hadde han en emmen smak. Bedre ble det ikke da drengen kom med en kasse. Knut klarte ikke engang å komme seg på hesteryggen uten hjelp. Idet Holger vendte seg mot sin egen hest, kvalte han et stønn. Det begynte å gå opp for ham hvordan reisen kunne komme til å bli."]]>