Da Kolrun forsøker å bringe gullhodet til statuen av Johannes døperen tilbake der det hører hjemme, blir hun brutalt kastet i et dystert fangehull. Etter en lang stund alene i mørket, dukker selveste biskopen av Reval opp og vil vite hvor den uvurderlige skatten er. Han tidde og slapp pusten ut i et langt hves. Så, med nesten rasende kraft, ropte han mot henne: «Så si meg hvor det er!» I lyset fra fakkelen så Kolrun ansiktet hans trekke seg sammen og leppene stramme seg så munnen ble et grin. «Du er i min makt, du skal si meg det!» «Jeg skal tenke på det,» sa Kolrun, redd for hva som ville skje om hun fortsatte å trosse ham, og like redd for hva som ville skje om hun ga etter. Står jeg nå og velger hvor lett eller hardt jeg skal dø?