– Kom, vi tar med bildet bort til bordet, der er det bedre lys, innskjøt Mathilde, – men Hans-Kristians ansikt er det ikke råd å se. Iver var jo så uheldig å søle kaffe på bildet ... Thea gransket bildet nøye mens Mathilde fylte kaffe i koppene deres. Nei, det var ikke lett å se ansiktet på denne Hans-Kristian, likevel slo det henne at det var noe kjent ved det lille hun kunne se. – Har han kanskje samme ansiktsform som herr Andersen? undret hun, – jeg synes det er noe ved ham som virker så merkelig … kjent liksom? – Det kan jeg da aldri tro … Mathilde kastet et blikk over skulderen hennes og tok en titt. – Nei, jeg tror det eneste de to har til felles, det er hemmelighetskremmeriet rundt brevene deres!]]>