Da Sunniva kom til seg selv lå hun fremdeles i lyngen. Johan satt på kne ved siden av henne med Karl i armene. Han så bekymret ut. Nikolas og Magda hadde tatt hånd om Torbjørn og båret ham inn i huset.– Jeg beklager, Johan. Jeg hadde ikke noe valg.Sunniva visste ikke hva annet hun kunne si. Bare nå ikke Nikolas og Magda og Magda ville vende dem ryggen. Av frykt. Det var som om kalde hender klemte til rundt strupen hennes.Tenk om de rapporterte hendelsen til fogden? Hun strevde med å reise seg. Munnen føltes tørr og hun kjente seg usigelig trett. Johans øyne vek ikke fra henne.Herre. Hva har jeg gjort?Angsten inntok henne på ny og uten tanke om annet snudde hun ryggen til Johan og satte av gårde innover i skogen.]]>