Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. Hun rettet blikket mot Bakken, skimtet gården mellom trærne. Hvor mange ganger hadde hun ikke kikket lengselsfullt dit da hun var yngre og Jon Sigurd var hele hennes verden. Det som var mellom dem hadde vært fint, helt til hans far ødela alt sammen. Hun la hånden mot brystet. Selv om hun var gift med Verner, hadde hun ikke glemt Jon Sigurd.]]>