Leah trodde hun hadde avfunnet seg med sin skjebne; at Lukas var tapt for henne. Men et uventet møte i skogen utenfor Månegården får de gamle følelsene til å blusse opp i dem begge … Han tok et skritt nærmere, stod for tett på henne. «Hvorfor skrev du det brevet? Hvorfor gjorde du det slutt?» «Jeg …» Stemmen sviktet henne. «Jeg ville aldri ha hindret deg i å arbeide som fotograf. Det vet du.» «Lukas!» skar hun ham av. «Det tjener ikke til noe!» Øynene hans var svarte i halvlyset. Alt var stille rundt dem. Hun visste ikke hvem som tok det siste skrittet. Hun var i armene hans.]]>