Hun lengtet seg syk etter hans kjærlighet, men jo større hennes iver ble, desto mer kjølig og avvisende ble han. Hadde han en annen? Hedda syntes ennå hun kunne føle den lette berøringen av Gunnars finger mot kinnet. Nå og da kastet hun stjålne blikk på ham, og kjente en blanding av sjokk og skam da hun måtte innrømme at hun gjerne skulle ha sett mer på ham. Lenge. Det var som om hun ikke kunne stirre seg mett på den sterke profilen, de glitrende, blå øynene og de lyse krøllene. Milde Jeremias, Hedda, sa hun strengt til seg selv. Han er svogeren din! Han er Eirins mann! En djevelsk tanke snek seg inn. I korte ubarmhjertige glimt så hun for seg sin mann Magnus og Eirin i ektesengen på Libakk gård. Eirin hadde ikke hatt skrupler mot å legge seg flat for Heddas mann...