"Evjemo skriver gnistrende godt, ujålete, presist og nyansert. Han skildrer tomrommet mellom mennesker. Avstanden. Den stille sorgen. Ensomheten. Fortvilelsen. Og han har en helt egen evne til å gjøre dette uten store fakter, men ved hjelp av rekvisitter vi alle kjenner(...) Men også kjærlighet, samhold og følelsen av å høre til. Det er ekte. Det er vesentlig. Og det er ført i pennen av en forfatter som framstår som noe av det ypperste norsk samtidslitteratur har å by på."

- Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen

"Sorgen er godt sett, med et klokt blikk, og ikke en linje for mye"

- Guri Hjulstad, Trønder-Avisa

"(...)en nennsom og vâr skildring av mennesker tynget av sorg, en sorg som, om den ikke fullstendig lammer dem, forandrer basisen og forholdet mellom dem og til seg selv. Med utgangpunkt i den traumatiske 22. juli på Utøya og i Oslo sentrum, skildrer Hofstad Evjemo her stillferdig og ømt hva det traumet vi alle på ymse vis er deltakere i, kan gjøre med noen få enkeltpersoner og familier, de nærmeste. Han gjør det ytterst diskret og indirekte."

- Jan Askelund, Stavanger Aftenblad