Tøyenparken er den fjerde roman i en serie som ble påbegynt med Lofotveggen (2017). Bøkene kan leses hver for seg, men har en konsistent form, en indre sammenheng og en rød tråd: Et fragmentarisk liv som ligner forfatterens. Tøyenparken er en park i Oslo, men også en del av en indre bevissthetsstrøm, en roman som foregår i hodet på hovedpersonen, Stig Aasvik. Fortid og samtid faller sammen og forgreiner seg i et uavbrutt og virvlende og dirrende nå. Tøyenparken rommer én bevissthet, men også en hel verden. Til sammen er den en vev av eksistensielle problemstillinger, språklige overskridelser, humor og alvor, glupsk livsappetitt, angst og hysteri. Romanen har en sanselig tilstedeværelse, en vrang og følsom stemme. Et vinddrag kan være like viktig som et selvbedrag, fralandsvind kan henge seg på et ønske om å forsvinne, stenge eller åpne, for noe eller noen, alt dette vi forbinder med Stig Aasviks poetiske prosa. Og som tidligere: Beskrivelsene utfolder seg som form, men også som pust og rytme, rom og tid, som en måte å være på.