I 1952 – bare et par år etter sin debut – sendte Solveig Christov ut den boken som kom til å betegne hennes litterære gjennombrudd. Torso er en visjonær allegori; leseren blir ledet inn i en symbolsk verden hvor "ragnarok" er nær. Med psykologisk skarpsinn viser Solveig Christov at angsten for utslettelsen ikke binder menneskene sammen i et enig fellesskap, men tvert imot splitter dem i adskilte leire, som innbyrdes hater og bekjemper hverandre. "Her er stoffet dikterisk forløst, slik at ordene blir nye, en stanser opp og hører dem. Torso står for meg som et av de mest lovende diktverk jeg har lest her hjemme etter krigen", skrev Pål Brekke ved utgivelsen.]]>