"Jeg har ventet lenge nå, gått opp og ned og satt meg igjen. Jeg måtte bare vente, sa hun, uansett hvor lenge det ble, ikke sende bud, ikke ringe, ikke komme opp. Mannen hennes, Thomas, er kommet hjem i dag, to og en halv måned etter frigjøringen, etter nesten fire år. Han bor her på hotellet, og hun er oppe hos ham. Jeg kan se ham for meg, sjøhelten, der han plutselig sto ved portierdisken i formiddag og beordret værelse. Bredbeint, med barske gullstriper, barket av vær og whisky. Hadde meget å ordne, hadde han sagt i telefonen, og ville ikke hjem til henne og ungene før han hadde snakket med henne." Slik settes scenen i Gunnar Larsens siste roman Sneen som falt i fjor fra 1948. Larsen (1900-1958) omtales som en av Norges mest kresent artistiske skribenter i 1930-årene. Han var journalist og sjefredaktør i Dagbladet, skrev dikt og litteraturkritikk og i alt fem romaner.]]>