«Hjorth er først og fremst intet mindre enn en innmari god forteller, hun gir oss setninger som får tankene til å vugge i takt med fortellingen og tenke at ja: slik er det, vri oss, smile, le og sørge litt på de rette stedene.»
- Mari Nymoen Nilsen, VG
«Hjorth lar sin jeg-forteller fremstå med både klokskap og naivitet, innsikt og ironi, slik at denne i det ytre kjedelige bibliotekaren psykologisk sett blir en rik skikkelse. […] Med Snakk til meg har Hjorth føyd en ny og mindre opprørsk, men like interessant, skikkelse til sitt persongalleri av strevende, selvødeleggende, klønete, alminnelige mennesker.»
- Ane Farsethås, Dagens Næringsliv
«Det er en smittende fortalt roman, en av høstens varmeste.»
- Olav Egil Aune, Vårt Land
«Vigdis Hjorth har skrevet en av sine beste romaner - om norsk-etnisk usikkerhet i møte med det fremmede. Snakk til meg er en sjeldent god fortelling om et slikt stivnet sinn: en alminnelig, anonym norsk kvinne. […] Romanen har litterære kvaliteter som med solid margin sprenger snevre politiske rammer. Historien vokser ved gjenlesning og blir en eksistensielt bevegelig - og bevegende - roman, med et vell av tolkningsmuligheter, blant de aller beste Hjorth har skrevet.»
- Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Dette kunne lett blitt en platt og intetsigende beretning, men forfatteren gjør historien om Ingeborg mangesidig, betagende og fullstendig troverdig. Det skyldes at hun behersker språket på beste vis, kommer bak ordene, gir jeg-personens følelsesliv fullverdig dekning gjennom indre monolog i en ytterst knapp, men dekkende form. En prestasjon.»
- Finn Stenstad, Tønsbergs Blad
«Vigdis Hjorth er en klok forfatter, som alltid evner å overraske også når hun skriver om det tilsynelatende klisjeaktige som møtet mellom en svart mann og en hvit kvinne kan være. Hjorth banaliserer aldri, hun blir aldri sentimental, heller ikke denne gangen. […] Det skal også sies at avslutningen på Snakk til meg er helt usedvanlig og overraskende i sin brutale og avslørende erkjennelse.»
- Turid Larsen, Dagsavisen
«[…] vokser det altså frem en skarp og nyansert fremstilling, som er relevant på ulike plan: Romanen fungerer både som en ganske brutal fortelling om ensomhet og eksistensiell smerte og som en skarp avsløring av den politisk korrekte, men forsiktige Ingeborgs møte med det fremmede.»
- Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Snakk til meg har blitt den sterkeste, klokeste og vareste av de hjorthbøkene jeg har lest.»
- Jan Askelund, Stavanger Aftenblad