Andreas Feldt møter sin eldste datter, Marit, for å ordne et økonomisk anliggende. Det er flere år siden sist de så hverandre. Gjensynet gjør ham ute av lage, og i et forvirret øyeblikk forteller han datteren at han og hennes mor skal skilles. Den impulsive løgnen ødelegger ikke bare samtalen med datteren, men fremkaller også en usikkerhet i ham med hensyn til hans egen rutinestyrte tilværelse og forholdet til menneskene rundt ham. En gryende mistanke blir vakt. Det er som om det finnes en blind flekk i hukommelsen. Er det noe han har glemt, noe han ikke vil eller ikke er i stand til å huske? Selvbeherskelse kan leses som burlesk komedie og mørk tragedie.]]>