"Og hver morgen blir veien hjem lengre og lengre" er en liten fortelling om store redsler, om å sørge, om det uforståelige ved sykdommer som angriper hjernen og det ubarmhjertige i å bli tvunget til å si farvel til noen som fortsatt er her. Farfar og Noah kan prate med hverandre om alle livets spørsmål. Under samtalen med Noah husker farfar hvordan det var å forelske seg i farmor og hvordan det var å miste henne. Han kan fortsatt se henne for seg, men frykter den dagen da han ikke lenger kan huske henne. Minnene blir stadig vanskeligere å fange, og farfar og Noah blir nødt til å lære seg det vanskeligste av alt: å ta farvel.