Elsa er snart åtte år og veldig veslevoksen. Mormor er Elsas beste venn. Og faktisk også hennes eneste venn. Mormor jobbet tidligere som kirurg, men nå kjører hun bil uten førerkort og står naken på balkongen og skyter på folk med paintballgevær. Folk sier at hun er gal. Men mormor har et hemmelig språk og et eget kongerike, Miamas, der alt er annerledes. Det er dit mormor tar med Elsa når Elsas foreldre blir skilt og når Elsa blir mobbet på skolen fordi hun er annerledes enn de andre. Miamas er deres fristed, helt til mormor en dag blir syk og får vite at hun skal dø.
Før hun dør, gir mormor Elsa en bunke med brev, der hun ber naboene sine om unnskyldning. Brevene fører Elsa til en leiegård bebodd av militante borettslagsmedlemmer, fanatiske kaffedrikkere, kamphunder, monstre, fylliker og helt vanlige sladrekjerringer. Men brevene blir samtidig opptakten til en historie der et barn forsøker å lære seg å akseptere at alle man er glad i en dag skal dø, og der hun gradvis får vite sannheten om både kongeriket Miamas og om mormor.
En normal roman om annerledes mennesker. Eller omvendt.
«Backmans fremste styrke ligger i hvordan han meisler ut romanpersoner som groteske, latterlige karikaturer og deretter fyller på med detaljer helt til selv de man syns er dummest og mest irriterende blir, om ikke mangefasetterte, så i alle fall menneskelige og verdt å investere følelser i.» Svenska Dagbladet
«En sjarmerende roman om fantasiens og fortellingens funksjon.» Dagens Nyheter
«Fulltreffer» Expressen
«Boken lar leseren sitte igjen både med tårer i øynene og et smil om munnen. En lesverdig og underholdende historie.» BTJ
«Antagelig Sveriges mest treffsikre forfatter akkurat nå.» Metro
«Fredrik Backman får meg til å le, føle sorg og glede, og nesten felle en tåre. Han får meg til å tenke at alle mennesker bærer på en historie som faktisk kan forklare hvorfor de er som de er.» Blekinge Läns Tidning
«Fredrik Backman er en mester i uventede vendinger og er utrustet med en empati og et menneskesyn som gjør meg varm om hjertet. I tillegg har han et språk som får meg til å ville applaudere.» LitteraturMagazinet
Les mer