En mann midt i livet løper maraton i Dresden. Geir Nummedals Maratonshots følger et 42 195 meter langt løp med mange assosiative avstikkere underveis. Med musikk på øret forplanter løpets rytme seg i kroppen og hodet. Maratonløperens bevissthetsstrøm blir som et eget løp i løpet. Før han er i mål, har han også løpt gjennom livet sitt. Han passerer Dresdens parker, krysser byens broer, han ser en mann som løper med en ananas festet på issen, han forsyner seg fra drikkestasjonene med shots som ofte ikke treffer munnen, men løpstrøya og bakken. Løpserfaringene blander seg med livserfaringer, innfall og historier, fra erotiske fantasier til minnebilder fra barndom og oppvekst, glimt av faren på jobb i sveisehallen, brevene faren sendte fra jobbreise i Kina. «Enhver veit jo at en jogger er ute og lufter dødsangsten sin», har Dag Solstad skrevet. Midtlivsmannen i Maratonshots er ikke redd for å lufte dødsangsten sin eller lufte i erindringsrommene sine, og det er svært livfull lesning.]]>