Romanen anbefales på det varmeste.
- Tine Sundal, tinesundal.blogspot.no
I botnen er «Lev vel, alle», etter mi meining, ein psykologisk utviklingsroman. (...) Sagt på ein annan måte, ei fin forteljing om mor og son, når båe er på gyngande grunn. I tillegg er det ei bok om å reise seg att etter å ha vore langt nede.
- Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Lev vel, alle» er ei bra villmarkshistorie frå eit tradisjonelt mannleg revir skriven av ei kvinne.
- Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
en suggererende roman om tilhørighet og frigjøring. Kvalvaag skildrer med skarpe nyanser en mors behov for tilkobling mens sønnen glir ut av hennes kontroll og inn i noe som er bare hans. Forfatteren problematiserer begrepet tillit og skriver utfordrende om det å gi slipp. For mor og sønn, på tur i det store ukjente, handler det rett og slett om å ta ansvar for eget liv.
- Anne Cathrine Straume, NRK
Kvalvaag gir litterært rom for en erfaring som ikke er så mye omtalt ellers -"tomt rede syndromet". Ved å skildre denne tomheten minner hun oss på noen dypt eksistensielle spørsmål, hvorfor får vi egentlig barn? For å redde oss selv og dempe en eksistensiell ensomhet?
- Silje Stavrum Norevik, Bergens Tidende
[...] denne minste av alle familieeiningar, er som skapt for eit fortetta lausrivingsdrama. Sjølv om temaet er tungt, skriv Kvalvaag lett.
- Guri Fjelberg, Bergens Tidende
Et mor-sønn-forhold skildret med dirrende uro og ubehag fra Kanadas ødemark. Om å ha kontroll - og våge å la det stå til.
- Geir Vestad, "Årets beste bøker" i Hamar Arbeiderblad
Fin roman om oppbrudd" [..] "lavmælt, men spenningsfylt roman om noen helt grunnleggende krefter i et mor-sønn forhold som synes å være langt mindre omskrevet enn forholdet mellom mor-datter og far-sønn. Og ved å velge Canada som bakgrunn får Kvalvaag muligheten til å løfte det ut av det nære og gjennkjennelige og til et vakkert, dragende og truende miljø der kreftene framstår som både sterkere og farligere og tydeligere.
- Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
GNISTRANDE GODT OM FOLK SLIK DEI ER[...] Hilde Kvalvaag syner seg som ein stor forfattar, som kan skrive om det aller mest opprivande utan å verta sentimental. [...] skriven poengtert, tett med god driv og utan store og små rørsler, om det indre livet og korleis det ovrar seg i det ytre [...] Kort sagt er dette ein vellukka og på alle mogelege måtar prisverdig roman.
- Odd W. Surén, Dag og Tid