Landskapet og kosmos er en mørk, men likeså undrende og poetisk roman om å gå seg vill – både i livet og på fjellet. Romanen gjør et dypdykk ned i menneskets mest basale erfaringer: begjær, kjærlighet, tap og sorg. Det starter med fjellet, hvor Filip vandrer aleine. Han har vært utro, men angrer ikke. Familien var allerede ødelagt; den gikk i knas en kald høstkveld for to år siden, da de mistet sitt aller viktigste. En altomfattende stillhet er alt som er igjen. Ikke ulik denne stillheten på fjellet. Samtidig støyer det i Filip – tankene raser, fra store refleksjoner til små observasjoner, fra stjernehimmelens uendelighet til froskens svømmetak, men også tilbake til det første blikket, den første berøringen, beltesengen, bygdepuben en lørdagskveld, tekstmeldingene og løgnene, de der hjemme, men òg de som ikke er hjemme, som nå er et minne, i myra på fjellet en kald høstkveld for to år siden. Landskapet og kosmos er en undersøkelse av vår natur, det lille livet i det store, og det store i det lille. Ikke minst hva vi forteller oss selv for å fortsette vandringen, når vi står aleine på fjellet i full storm. Romanen står i forlengelse av Salvesens roman fra 2020, Antifeministen.]]>