Fortelleren i romanen ble født i 1963, samme året som Baath-partiet kom til makten i Syria ved et kupp. Handlingen strekker seg inn i vårt århundre og skildrer familiens liv i Aleppo under diktatoren Hafez al-Assad og senere hans sønn Bashar, et samfunn styrt av frykt og kontroll. Søsteren Sawsan er lidenskapelig og løssluppen, flørter med militsen, det styrende partiet og religionen. Onkelen Nizar er homofil, en legning han kan leve ut i utlandet, men må skjule i hjemlandet. I den engang så vakre byen Aleppo ender familien i tragedie og ruin. Sawsan og søsknene blir gradvis traumatiserte, og livene deres ødelegges av et brutalt regime. Romanen forteller om Syrias politiske kollaps som har pågått over flere tiår. Gjennom tre generasjoner følger romanen familien, venner, fiender og elskere. Aleppo er romanens sentrale karakter, en gang en metropol for rikdom, makt og kultur, nå i ruiner. Ingen kniver på kjøkkenet i denne byen er en dragende og velskrevet fortelling. Khalifas litterære språk er frodig og elegant, og han forteller om byen med stor intensitet.