I kirken er Karsten lei av å være prest. I samfunnet er han lei av å være homofil. Karsten har virket som prest i Den norske kirke siden midt på 90-tallet. Opp gjennom årene er han satt på betydelige prøvelser. Politikk og byråkrati overskygger alt det som var hellig for hvert år som går. Snart er det flere kommunikasjonsfolk enn prester, i en kirke som tilbyr drop in-dåp og drop in-sjelesorg. Selv Pride-flagget opplever Karsten at kirken har redusert til en pyntegjenstand til inntekt for seg selv, i kampen for å framstå som en relevant instans i et sekularisert samfunn. I de profane dager er en roman som harselerer litt med kirke og samfunn. Det må da være lov.]]>