Krukkemakeren Cipriano Algor får ikke levert varene sine til Senteret lenger. Stentøy er avleggs, det er plast folk vil ha nå for tiden. Med et så stort lager av uomsettelige krukker har han god råd til å forære én til enken i nabolaget. Dermed innledes en kurtise, med store forbehold. Samtidig får Ciprianos svigersønn stilling som fastboende sikkerhetsvakt på Senteret, med fullt utstyrt leilighet i fireogtredevte etasje, med plass også for gamlefar. Meget motstridende flytter de fra landsbyen, hunden, naboenken og det frie liv. En natt må sikkerhetsvakten ut på hemmelig jobb under Senterets underste underetasjer. Det er gjort et uhyggelig funn der i dypet. Cipriano smyger seg forbi alt vakthold og tar selv grottens innhold i øyesyn. Mens familien flykter tilbake til en usikker fremtid, til hunden og enken, griper Senteret sjansen til å snu den underjordiske grottens uheldige PR-potensiale til enda en mulighet for å lokke til seg kunder.]]>