Historien om Huset ved havet er inspirert av et brev publisert i The Times i 1809 der en skotsk prest forteller om å ha sett en havfrue. Romanen er en dramatisk skildring av kjærlighet og sorg, håp og tilgivelse, og den handler om de legende eventyrene vi trenger for å komme videre i livet. .Ruth og Michael flytter til en gammel prestegård på en avsidesliggende øy utenfor vestkysten av Skottland. Under oppussingen finner de skjelettet av et spedbarn som døde 150 år tidligere. Barnet har sammenvokste ben - som en havfrue. .Ruth klarer ikke å gi slipp på mysteriet om barnet og begynner å forske i husets historie. Hun kommer over en selsom og fengslende fortelling fra 1860 om en naiv, ung prest, en stuepike, en adelsdame og hemmeligheter som ikke tåler dagens lys ... ..Elisabeth Gifford vokste opp på en prestegård i the Midlands i England. Etter studier i religion og fransk litteratur ved universitetet i Leeds fortsatte hun med forfatterstudier i Oxford og har senere arbeidet for The Times og The Independent.Hun har alltid vært interessert i historie og myter, men det var ved en ren tilfeldighet hun kom over et brev som The Times mottok i 1809. Brevskriveren var en alvorlig gentleman som motvillig vitnet om å ha sett en havfrue. Brevet inspirerte Elisabeth Gifford til å skrive Huset ved havet, der hun tar seg friheten til å fortelle hva som en gang kan ha hendt i en hvit prestegård langt ute på en øy. Hun kommer også med en mulig forklaring på alle de skotske sagnene om selkies - havfruer. .Elisabeth Gifford bor sammen med sin familie i Kingston upon Thames, men tilbringer så mye tid hun kan ute på de skotske øyene.