Romanen Hide Unas kom ut høsten 1903, samme år som den skjellsettende kortprosasamlingen Unge sjæle. Man har i Mathiesens første roman villet se en tydelig innflytelse fra Dostojevskijs tematisering av skyld-og soningsmotivet i Raskolnikoff. Mathiesen foretar imidlertid en original vridning på tematikken idet han lar sin protagonist sone for en lovovertredelse han ikke har begått. Hide Unas blir et offer for småbyens og småborgerskapets bakvaskelseskampanjer. Hides skjebne tjener forfatteren som indis på at evolusjonslæren er satt ut av kraft: her er det ikke den dyktigste som overlever, men den mest underdanige og tilpasningsdyktige. Derfor må den begavede ætlingen av et fallert handelshus dukke under uten å finne veien gjennom de tåkede landskaper til solsiden og eksistensen på den andre siden av jordkloden, der Walther, hans skolevenn og alter ego, har realisert den alternative eksistensen Hide Unas alltid fabler om, men som han på grunn av undergangsdriften i seg selv alltid viker unna.