Produktdetaljer
«Robin Van de Walle balanserer det melankolske mot ein frigjerande og distanserande ironi, lun humor og rare og originale koplingar mellom likt og ulikt når det gjeld språk og nasjonalitet, nærvær og distanse, rotløyse og heimstad. Dette gir romanen eit løft og viser ein reflektert, ung mann (f. 1994) som kjenner sine referansar til både populærkultur, film, litteratur og filosofi (...)» «ein høgst leseverdig roman»
- Oddmund Hagen, Dag og Tid
«Romanen opnar med kjærleikssorg, vi kjem inn like etter at roman-Robin har blitt dumpa av ein mann han elska. Det er mørkt, det er vått, det er november i Bergen. Frå dette nullpunktet viser det seg at sorga etter kvart opnar for andre refleksjonar, ikkje minst over eige liv. Kva er det som gjer at han er eit einsamt menneske? Romanen om roman-Robins kjærleikstap og sjølvgransking er stilsikker og tankevekkjande.»
NRK Litteratur
«Særleg er det hjarteskjerande å lesa kor presist einsemd og sakn blir skildra.» «På sitt beste er Han, solo eit høgdepunkt i norsk samtidslitteratur [...]. Van de Walle [klarar] å fornya stoffet og gje friske pust. Etter å ha lese boka veit eg litt meir om kjærleik enn det eg gjorde før. Viktigast, så klarar romanen å gje det nærværet og den emosjonelle sanninga som berre skjønnlitteratur kan gje.»
- Magnus Rotevatn, Framtida
«et fascinerende bilde av villet fremmedhet.» «Romanens passasjer om rotløshet viser en følsomhet for særegne sider av livet som er få skribenter forunt.» «Observasjonene er fintfølende, og innsiktene han kommer til nye.»
- Varg Lukas Folkman, BLA (Bokvennen Litterær Avis)
«en imponerende debut i den norske litteraturverdenen» «Med et lekent og finurlig språk bryter boka stadig ut i lengre refleksjoner rundt parrelasjoner, ensomhet, litteratur, det å elske et annet menneske og å være skeiv utlending i et fremmed land. Det er en kompleks, men særdeles vellykket sjonglering.» «Selv uten å medregne faktumet at han skriver på et andrespråk, gjør belgiske Robin Van de Walle en imponerende entré i den norske litteraturverdenen»
- Caroline Ugelstad Elnæs, BLIKK
«presist og rett fram om en mørk og sår kjærlighetssorg som munner ut i introspeksjon og identitetssøken (...) Robin Van de Walle beviser at man ikke trenger å ha fått grått hår for å kunne skrive godt om hva det vil si å være menneske.» «Han, solo oser av melankoli og nostalgi. Van de Walle skriver treffende om den klassiske identitetssøken. En hjerteskjærende, men uunngåelig del av tjueårene.»
- Aurora Djupvik Archer, Universitas