En skarp og original biografisk kortroman sett fra Frida Kahlos siste, smertefulle sengeleie Noen få dager før den meksikanske maleren Frida Kahlo døde i 1954, mens hun lå i sin egen seng, skrev hun i dagboken sin: " Jeg håper at utgangen er glederik -- og jeg håper at jeg aldri kommer tilbake." Kahlo fikk polio som seksåring og var plaget av sykdommer og skader resten av livet. De kroniske smertene var et stadig tilbakevendende tema i den originale kunsten hennes. I denne lille romanen, Frida -- et selvmords anatomi, går Slavenka Drakulic tett på den verdensberømte, livsgrådige kunstnerens indre liv. Drakulic vever sammen Fridas memoarer og skildringer av bildene hennes, og nærmer seg med det de interessante grenseoppgangene mellom smerte og kreativitet. Men hun lar også Fridas tanker kretse rundt livet, døden, kjærligheten, mannen, Diego Rivera og malingen. Frida er et svært sammensatt menneske, og både kunsten og livet hennes fortsetter å vekke folks interesse. Denne borende utforskingen av Kahlos beveggrunner og begrunnelser kan ha mye å si til både den som kjenner bildene og tekstene til Kahlo, og til den som kjenner Drakulics eget, originale forfatterskap, der kroppens begrensninger også er et tydelig tema.