Durastanti er stemmen til pønkernes barn, kaoskreftenes barn … Og inne i alt kaoset lever denne stemmen, denne ene, den unike, dette individet, den aggressivt forsvarsløse som kanaliserer alle disse refleksjonene på bakgrunn av en kompleks og traumatisert erfaringsbagasje … Ja, slikt skaper god litteratur, og denne boka er ikke noe hva som helst. Den er mer enn vel verdt tiden den tar å lese.
- Jon Rognlien, Dagbladet
Fra anekdoter til lyrisk essayistikk – alt her gnistrer av leken intelligens.
- De Groene Amsterdammer, Nederland
En fortelling om en oppvekst full av hindringer. Som en Dickens-karakter går Claudia fra den ene uhellsvangre episoden til den neste, alltid nysgjerrig på verden og med en egen evne til kjærlighet.
- Rai Cultura, Italia
Modig og ektefølt ... Her er ikke romanen bare er et medium for forståelse, men også en livbøye kastet ut i hukommelsens og fantasiens mørke vann.»
- Ocean Vuong,
En eksepsjonell bok og en eksepsjonell forfatter.
- De Morgen, Nederland
Claudia Durastantis forfatterskap fortjener bare ros ... Elegant og beundringsverdig.
- Tuttolibri, Italia
Leseren rystes ut av sine vante overbevisninger … en bok like forstyrrende som den er storslagen.
- Le Figaro, Frankrike
Forrykende og elegant …
- Frank Rossavik, Aftenposten
Formmessig nyskapende og følelsesmessig kompleks. Denne romanen utforsker temaer som kommunikasjon, familie og tilhørighet med en helt eksepsjonell innsikt.
- Jumpa Lahiri,
Claudia og broren vokser opp med døve foreldre som bruker sitt eget turbulente forhold til å skjerme seg mot verden utenfor. De lærer ikke barna sine tegnspråk, så kommunikasjonen i familien er full av mangler og misforståelser. Da foreldrene skiller seg, vokser Claudia opp dels i en søritaliensk landsby, dels i Brooklyn. Som voksen fortsetter hun å flytte rundt, men overalt opplever hun den samme følelsen av fremmedgjøring og hjemløshet. Gjennom bøker, reising, punkmusikk, vennskap og kjærlighet søker Claudia å skape sin egen fortelling om hvor hun kommer fra og hvem hun er.
Fremmede jeg kjenner er en bok i konstant bevegelse, et sårt og humoristisk portrett av en ukonvensjonell familie, og en utforskning av hvordan språket former vår identitet. Durastanti skriver selvbiografisk og essayistisk i tradisjonen etter forfattere som Joan Didion, Natalia Ginzburg og Annie Ernaux.