"Der står han i barndomshjemmet sitt under portrettet som ble malt av ham som tiåring til farens førtiårsdag. Han må være elleve eller tolv år. Han har gjort noe galt, men han husker ikke hva det er han har gjort. Hans far står i mørk dress foran ham og spør ham: Hvem er du? Erland vet svaret, han har det samme navnet som mannen som står foran ham, som har det samme navnet som alle mennene med og uten parykk som stirrer på ham fra maleriene i besteforeldrenes spisestue, han tilhører den lange nedadgående rekken av menn med samme navn. Den som bærer det navnet, må ikke gjøre noe galt." Erland Kiøsterud vokser opp på Strøtvet i Drammen. Han er født inn i et industriborgerskap etablert på 1800-tallet og i en slekt med lange tradisjoner. Det er en verden som han tidlig må lære seg å mestre. Men samtidig vekkes en nagende frihetslengsel, og en sterk trang til å bryte med det livet som er bestemt for ham og med den historien han er en del av. Med "Fire norske sanger" har Erland Kiøsterud skrevet en personlig og original roman, som både er et stykke selvbiografi og en beretning som gjør et stort sveip gjennom tid og rom. Elvedalens økohistorie fra istiden flettes sammen med familiehistorie gjennom 400 år og den personlige historien til hovedpersonen Erland, alt gjennomlevd som i én og samme natt og betraktet fra naturen, den som lever, dør og stadig omdanner seg selv. Romanen "Fire norske sanger" utkommer samtidig med essayet "Skjønnhetens økologi".