Englevakt ble gitt ut første gang i 1994 (Vidarforlaget). Boken innstiftet en ny litterær sjanger, og åpnet en sidedør inn til eldreomsorgens etikk. Handlingen er lagt til et aldershjem i Nord-Norge i 1980-årene. Hovedpersonen er sykepleier. Hennes refleksjoner knyttet til møtene mellom beboere og pleiere er historiens røde tråd. Forfatteren er selv sykepleier. Hun sier: «En helhetlig omsorg betinges av vår evne til å se. Som helsearbeidere trenes vi i å observere. Men hvem trener oss i å se? Å se handler om etikk, som innbefatter holdninger og vår evne og vilje til selvutvikling. Dette er et stort tema, men samtidig enkelt i sin essens: Å se handler i sin dypeste mening om vår evne til å utvise kjærlighet.» Den etiske standarden på våre samhandlinger gjenspeiler at vi er mennesker i utvikling. En utvikling som pågår. Vi former etikken, og vi formes av den. Med det som bakteppe gis Englevakt ut på nytt. Den har fått ny drakt og er ledsaget av nye kommentarer. Språket er knapt og poetisk. Boken henvender seg både til helsepersonell, politikere og den allmenne leseren.