En fengslende debutroman. Skarpt, besnærende, mørkt og ømt om en kvinne på kanten. En gang i tiden jobbet Martha Friel i Vogue og hadde tenkt å skrive bok. Nå produserer hun innhold til Internett. Hun pleide å bo en pied-à-terre i Paris. Nå bor hun i et inngjerdet nabolag i Oxford, den eneste der uten doktorgrad, baby eller begge, i et hus hun ikke kan fordra, men ikke klarer å reise fra. Men hun må dra, spesielt nå som ektemannen, den typen som lager mat, organiserer bursdagsfester for henne, elsker henne og aldri har ønsket annet enn å gjøre henne lykkelig, har flyttet ut. Det er noe galt med Martha, og det har det vært lenge. Da hun var sytten eksploderte en liten bombe inni hjernen hennes, og hun ble aldri den samme igjen. Men selv etter utallige leger, endeløs terapi og alle mulige medisiner, vet hun fremdeles ikke hva som er galt. Hvorfor hun bruker en hel dag på å komme seg ut av sengen, eller frastøter seg både fremmede og nære og kjære med stygge slengbemerkninger.