Produktdetaljer
«Ei gruppe amerikanarar vender «tilbake» til ei bygd dei aldri har vore i, og bygdefolket steikjer for første gong gris over bålet på jonsokaftan . for å gje dei heimkomne noko 'ekte'. Musealterapeuten (!) Liv er observerande deltakar til alt det underlege folk har for seg i Avdalen. Ho driv med temmeleg rare greier sjølv, og er klar over det. Ein ekte Rorgemoen-roman: original, skarp og vittig.»
- Marta Norheim, NRK
«Det er hovedpersonens tanker og setninger som gjør Kjersti Rorgemoens nye bok verdt å lese.»
- Bernhard Ellefsen, Morgenbladet
«Til å være en roman på knapt 90 sider, er Eit praktisk menneske imponerende god til å la folk og hendelser også representere sider ved tidsånden. Et eksempel er hvordan lengselen mot det rurale, fortidige og autentiske bygger på manglende kontakt med virkeligheten. Eit praktisk menneske gir et gjenkjennelig og detaljert bilde av tiden vi lever i som også gjør den historisk interessant for ettertiden.»
- Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«En av vårens aller vittigste og skarpeste romaner.»
- Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv
«Men den konsentrerte teksten er full av rike passasjer og gode formuleringer - noe som mengden sitater i denne teksten tyder på. Boka har ikke en storlinja handling, men dette kler godt den mildt tragikomiske fortellinga om Liv, som nettopp savner handlekraft. De mange betraktningene og karakteristikkene utviser originalitet, og dessuten mye gjenkjennelighet.»
- Ulla Svalheim, Vårt Land
«Ein vittig roman om å ha noko å henge fingrane og hendene i. Om bygda som museum og levestad . og skilnaden på verneverdi og bruksverdi.»
- Eivind Myklebust, Klassekampen
«Hva har nytte, hva har verdi, hva er levedyktig? Rorgemoen skriver med besk humor og sylskarp presisjon om bygda og lengten etter det autentiske.»
- Karin Haugen, Klassekampen
«Rorgemoen er ein forfattar som har sans for sprekkene, paradoksa og absurditetane i tilværet. Der ord og handling skil lag, eller der overtyding og praksis krasjar, studerer ho brotflatene. Ikkje på den vondskapsfulle måten, men heller med undring og ja, eit flir. Det er kort sagt ein fest å lese om dei skakke og sære, men likevel heilt attkjennande folka ho skildrar.»
- Marta Norheim, NRK