Kim Hiorthøy debuterte som forfatter med en samling korttekster, skrevet med overskudd, listighet og vinnende humor. Mens tekstene beskriver mennesker som ofte mislykkes med stor bravur, viser tegningene en rekke rom og landskap nesten uten mennesker. "En morgen våknet jeg og forsto at jeg ville løpe. Men etter å ha kledd på meg og kikket rundt i huset en stund, oppdaget jeg at jeg ikke hadde lyst likevel. Jeg satte meg på en stol og kikket ut i luften og ventet på at noe skulle skje. Etter en stund begynte jeg å gråte. Langsomt ble alt vanskelig."