De stakk seg ut som pionerer i sin samtid på slutten av 1800-tallet, men skjulte privatlivet sitt. Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs er ukjente for de fleste, men historien om de to butikkpikene som traff hverandre i et hardt og maskulint gruvesamfunn på Karmøy, og – ikledd herrehatt og frakk – brøytet seg vei inn i mannsdominerte stillinger, er både fantastisk og vond. De to overskridende «mannedamene» holdt kjærligheten skjult for omverdenen, foretok en uvanlig klassereise, men opplevde også elendighet i kjølvannet av sine livsvalg.Anmelderne mener: «Cecilie Enger har blikk for detaljer. For lukter og atmosfære, for moter og utgåtte sko, og for tidens politiske spenninger, der kvinnesaken og stemmerett for kvinner sto sentralt. Romanbiografien flyter sømløst, med fine overganger. Det er dybde og skarphet i Engers fortelling. Hun jåler seg ikke til med finurlige litterære grep, men viser fram to begavede, usedvanlige kvinner gjennom treffsikre dialoger, antydninger og dramatiserte situasjonsbeskrivelser. [...] Cecilie Engers fortelling har blitt et stykke finslipt romankunst.»Turid Larsen, Dagsavisen  «[E]t intimt og jordnært portrett av to norske pionerer innen seksualitet, forretninger og likestilling. [...] Enger makter å mane frem et indre liv for hovedpersonen Bertha Torgersen.»Leif Bull, Dagens Næringsliv  «Det hvite kartet er en roman om å våge å velge sin egen vei. Det er fortellingen om to kvinner som gikk i bresjen for å gjøre kartet mer fargerikt.»Anne Cathrine Straume, NRK  «Enger skriver godt og lett. Det er fortjenstfullt å løfte fram historien om verdens første kvinnelige redere – som en historie også om Norge, som en del av kvinners historie og om lesbisk kjærlighet. Det i seg selv gjør dette lesverdig.»Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen  «Boka er interessant i beskrivelsene av to pionerer som trosser fordommer, konvensjoner og barrierer i småborgerlige og pietistiske Haugesund ved forrige århundreskifte.»Inger Bentzrud, Dagbladet «Slike romaner bidrar til å øke forståelsen av kvinner som historiske aktører, ikke passive medpassasjerer, og av at det alltid har eksistert ulike måter å leve som kvinne på, også før vår tid.»Ingeborg Misje Bergem, Vårt Land  «Romanens første del gir et nydelig og sitrende bilde av hvordan de to kan ha nærmet seg hverandre.»Ingunn Økland, Aftenposten  «Cecilie Enger har skrevet et troverdig portrett, en lesverdig historie der mye har blitt diktet til blant annet på grunn av begrensede historiske kilder. Historiske romaner er ingen nyskapning i litteraturhistorien, men den har fortsatt livets rett. Og Cecilie Enger viser igjen at hun er en av de beste her til lands i sjangeren.»Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevegelse  «Enger skal ha all respekt for sitt arbeid med å trekke nok et glemt kvinneliv fram i lyset»Elin Kittelsen, Klassekampen]]>