På en gård på Østlandet produseres det en spesiell melk fra genmanipulerte geiter. En kvinne selger sin ene nyre for å gi en bedre tilværelse til sine barn, og en organisasjon som kaller seg "Englene" assisterer mennesker som ønsker å avslutte sitt eget liv. Dette er noen av hendelsene i Cathrine Knudsens nye roman, Den siste hjelperen. Bokas handling foregår i et Norge som er gjenkjennelig, men likevel ikke helt; sannsynligvis utspiller hendelsene seg i en nær framtid, i et Norge der teknologiens grep om det menneskelige og menneskelige relasjoner, er skrudd til enda et hakk. Her framtrer kroppen som en essensiell størrelse, ikke bare menneskekroppen, men også dyrekroppen, og det biologiske livet settes opp mot vår evne til å manipulere dette livet på tankevekkende og innsiktsgivende måter Knudsen er alene om i den norske samtidslitteraturen. Knudsen har en egen evne til veve filosofisk eksistensielle betraktninger inn i sine fortellinger, og i hennes nye roman fortsetter hun å utforske de truede grensene mellom det autentiske og det inautentiske.