Året er 1943. Den tyske major Welser ankommer ei kystbygd i Nord-Norge. Han har fått i oppdrag å lede arbeidet med å bygge en del av forsvarsverket Atlanterhavsvollen. I kofferten har han sin røde Baedeker reisehåndbok samt retningslinjer for opptreden ved personlig kontakt med det norske folk. Der heter det at «nordmannen er ytterst frihetselskende og selvbevisst». Welser ønsker seg et godt forhold til lokalbefolkningen. Han møter skepsis og taushet, men opplever også at mennesker kommer til ham med problemer og behov. Den norske vinteren er kald, og nyhetene på det skurrete radiosambandet melder om tyske nederlag. Welser klamrer seg til troen på seier, samtidig som han får øynene opp for noe nytt og levende: den unge og egenrådige gutten Terje. Han har lys lugg, et heftig temperament og er den vakreste skapningen Welser noen gang har sett. Den hjelpsomme okkupanten gir en sterk og original framstilling av krigens siste fase, sett fra okkupantens perspektiv. Krigshverdagen i den vesle norske bygda er som en trykkoker, der brutalitet og tragedie plutselig kan utløses.