I Fjodor M. Dostojevskijs siste og største verk, Brødrene Karamásov (1879-1880), møter vi den russiske godseieren Fjodor Pavlovitsj Karamásov på hans eldre dager.Fjodor Pavlovitsj har fire sønner med tre kvinner: Dmitrij fra første ekteskap, Ivan og Aljosja fra andre, og Smerdjakof, som ble født etter at Fjodor Pavlovitsj hadde voldtatt en mentalt tilbakestående pike. De fire sønnene har arvet farens trekk, men på forskjellig vis: Dmitrij er den lidenskapelige, Ivan den intellektuelle, Aljosja den religiøse og Smerdjakof den avstumpede.Russland-kjenneren Peter Normann Waage skriver om Brødrene Karamásov at verket er "en katerdral av en roman, med nisjer, utspring, engler og djevler . som til sammen utgjør en arkitektonisk helhet."En av katedralens kapeller er den kjente "Legenden om storinkvisitoren", som vi finner mot slutten av første bind. Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij (1821-1881) debuterte i 1846 med romanen Fattige folk, som skaffet ham berømmelse i hjemlandet. Tre år senere ble han dømt til døden for revolusjonær virksomhet, men ble benådet og dømt til fire års tukthus og fire år som soldat. Foruten Brødrene Karamásov, regnes ofte Spilleren (1862), Forbrytelse og straff (1866) og Idioten (1868) som Dostojevskijs sterkeste verker.