I Brakk møter vi igjen hovudpersonen Geir ti år etter at Nyryddinga slutta. Geir er altså eldre og faren er død. At faren er borte og garden seld, har gått usedvanleg sterkt inn på Geir. Han taklar sorga ved å kjøpe seg eit lite småbruk der han nesten jobbar vettet av seg. Men mora vil helst det annleis. Ho vil at han skal komme seg vekk frå garden. Boka toppar seg i eit for hovudpersonen eksistensielt val: Skal han halde fram på bruket, eller skal han avvikle drifta? På mange vis går Geir inn i sin eigen fars plass, og gjentek farens bevegelsar og tankar i sterk grad. Brakk er ei nydelig og sterk skildring av ein grensetilstand der eit menneske i ekstrem grad lever mellom fortid og notid og mellom opplevinga av seg sjølv og bildet av ein annan - far.